SMERTER MELLOM SKULDERBLADENE

Smerter mellom skulderbladene
Mange har opplevd å ha en smerte mellom skulderblad som stråler frem i brystet. Denne kan oppleves som diffus til svært intens. Et ryggproblem i brystryggen vil kunne gi denne type smerte.

Vi har alle naturlig nok stor respekt for brystsmerter av frykt for hjerteproblemer. Ta alltid brystsmerter alvorlig.

Rask behandling, raskere tilbake er et prinsipp kiropraktorer har sett fungere i alle år, som særlig idretten har tatt inn over seg, men ikke allmennheten. Altfor ofte hører pasienter at det går nok over. På klinikkene våre ser vi derimot at ryggplagene ofte ikke går over av seg selv og man kan få et tilbakevendende problem. Kiropraktorer prøver derfor å ha kort ventetid på akutte skader da vi mener det er viktig at pasienter raskt tar kontakt for en kvalifisert vurdering av sine plager. Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær. Langtidssykemeldinger koster det norske samfunn 86 milliarder kroner hvert år. En norsk undersøkelse fra 2003 viste blant et utvalg yrkesaktive at 33% rapporterte om nakkeplager i en eller annen grad i løpet av siste måned. I en annen undersøkelsen rapporterte 36% om å ha opplevd nakkesmerter den siste uken. Faren for at plagene blir kroniske hvis man ikke får hjelp er stor.

Hvorfor er smerter mellom skulderbladene vanlig

Ryggraden, som også kalles ryggsøylen eller virvelsøylen, er en kompleks struktur med mange oppgaver. For å forstå hva som kan forårsake smerter ser vi nærmere på hvordan ryggsøylen er satt sammen.

Ryggraden eller Columna spinalis er bygd opp av 33-34 uregelmessige knokler, disse knoklene kaller vi ryggvirvler. Virvlene har forskjellig utseende ulike steder i ryggraden. Virvlene holdes fra hverandre av mellomvirvelskiver. Nabovirvler danner baktil små ledd med hverandre som er kalt fasettledd eller bueledd (styringsledd). Hele ryggsøylen holdes sammen av sterke leddbånd som omhyller hele ryggsøylen. Når vi beveger på ryggraden beveger vi på leddene mellom virvlene og mellomvirvelskiven virker som en støtdemper. Det er en rekke leddbånd eller ligamenter som er med på å stabilisere ryggraden vår og det er muskulaturen vår som beveger ryggen. Alle disse prosessene blir kontrollert og styrt av nervesystemet. Hvis det blir en feil i dette samspillet har man det vi kaller for nedsatt funksjon. Det er vår jobb som kiropraktorer å undersøke ryggen grundig for å se om vi kan avdekke hvor feilen ligger som igjen ligger til grunn for smerteopplevelsen.

Thoracal columna

Brystryggen eller thoracal columna har 12 stk ryggvirvler og 12 stk ribbein som betegnes for Th1,Th2, t.o.m Th12. Vi har 12 ribbein på hver side som tilsammen utgjør brystkassen eller thorax. Det er meget sjeldent at mellomvirvelskivene i thoracalcolumna gir opphav til prolaps.

Hva gjør en kiropraktor

Kiropraktoren bruker hovedsakelig hendene i selve behandlingen og utfører en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i nakkens ledd, muskler, bindevev og nervesystem

  1. Spesifikk leddbehandling
  2. Tøyninger
  3. Muskulære teknikker
  4. Nevrologiske vurderinger
  5. Stabiliserende trening
  6. Øvelser, råd og veiledning

Kink eller ribbelåsninger er plutselige og sterke smerter som oppstår tilsynelatende uventet uten ytre årsak eller direkte skade. Ofte har kinket underliggende årsaker som har utviklet feilfunksjoner i brystryggensmuskler og ledd over tid og så en dag hogger de til. Akutte smerter er vanlig etter løft, vridninger, whiplash, slag eller fall.

”Jeg skulle bare snu på meg og så hogg det til mellom skulderbladene”, eller ”jeg våknet i dag tidlig og kunne ikke snu på kroppen” er vanlige presentasjoner av kink mellom skulderbladene eller ribbelåsninger. Ryggraden og ribbeina skal kunne beveges gjennom et komplekst samspill mellom muskler, sener og ledd styrt av nervesystemet. Leddene i brystryggen ligger tett i tett og disse kan henge seg opp eller låse seg med påfølgende sterke smerter.

Vanlige årsaker til akutte kink eller ribbelåsninger

  1. Økt spenning i nakke/skulderbuens muskulatur over tid
  2. Ugunstige arbeidsstillinger med statisk og ensidig påkjenninger
  3. Vridninger eller løft
  4. Kan våkne med kink om natten eller om morgenen
  5. Scoliose eller medfødt skjevheter i ryggraden
  6. Løft eller raske bevegelser

Vanlige symptomer på kink mellom skulderbladene

Heldigvis finnes det mange kjente symptomer som kan gi tegn på at en person burde oppsøke en kiropraktor. Noen av disse symptomene er:

  1. Stivner plutselig til mellom skulderbladene.
  2. Smerten sitter ofte i et bestemt punkt bak ved skulderbladene.
  3. Kroppen holdes på skakke for å unngå smerten.
  4. Vanskelig å dreie på ryggen eller se til siden uten å samtidig snu hele kroppen.
  5. Smertene kan være intense og det kan være vondt å puste.

Kiropraktisk behandling av kink eller ribbelåsninger

Det mest sentrale i kiropraktorens undersøkelse er å lokalisere funksjonsfeil, også kalt låsning, i ryggraden eller i andre deler av skjelettet. Disse funksjonsfeilene er ofte årsaken til pasientens plager og vil skape irritasjon i lokale muskler og vev og vil påvirke smertemekanismer lokalt og sentralt i nervesystemet. Når ett eller flere ledd låser seg vil det skape irritasjon i de musklene som skal bevege på leddene og omliggende vev. Alt dette påvirker smertemekanismer lokalt og sentralt i nervesystemet og man har en smertefull tilstand. Kiropraktisk behandling vil alltid tilpasses pasientens helsetilstand. Som regel vil behandlingen omfatte manipulasjon hvor man løsner opp leddene som har stivnet til i nakken med en rask bevegelse/grep ofte etterfulgt av lokal bløtvevs-/og triggerpunktsbehandling etter at manipulasjonsgrepet er utført. Behandlingen er som regel smertefri og uten bivirkninger.

Akutte smerter kan oppstår etter ytre påkjenninger som

  1. Bilulykker med whiplash eller nakkesleng kan gi smerter mellom skulderbladene
  2. Slag eller vold mot bryst regionen
  3. Fall i trapper, på isen eller i ski løypa

Ved traumatiske brystsmerter anbefaler vi alltid at man kontakter lege, legevakt eller kiropraktoren for en grundig vurdering, registrering av det aktuelle og evnt videre undersøkelser som røntgen eller MR.